Som du ser av billedteksten så havarerte denne tomasteren ved innløpet til Port St.Louise da den gikk på en sandbanke. Innløpet er godt merket grunnet store skip går inn og ut til den store havnen. Skipperen har sannsynligvis ikke fulgt merkingen og båten er tapt.

Da vi startet på høstturen vår ga synet av havaristen oss en påminnelse om å følge merkingen uansett hvor fristende det er med en snarvei.

Etter ankomst til Navy service ble vi møtt av en særdeles skitten båt, brukte to dager på å få av det værste  av støv og skitt. Selvfølgelig ble det litt mekking og vi la også på et nytt lag med bunnstoff. Mistralen , er en sterk vind som er typisk for området skulle vise krefter og det tok nesten en uke før den ga seg, i mellomtiden ble det også tid til litt sosialisering med noen av mannskapene til de over 1000 båtene som hører til på opplagsplassen. Mange båter var der for å ta ned mast og rigg og gå på elvene til nordeuropa, andre kom motsatt vei og skulle ha masten på igjen.

Båten ble sjøsatt uten dramatikk og vi skulle teste ut utstyret før vi satte til sjøs, selvlaget kortslutning til alle lysene i salongen og det ble også oppdaget en stor vannlekkasje på ferskvannsmaskinen som lager alt drikkevannet vårt.

Ingen ting  av de overnevnte er så viktige at de stopper oss fra å dra videre, ruten går forbi St.Tropes og Monaco  før vi seiler inn i italiensk farvann.

Eneste skår i gleden er at mistralen har blåst bort det varme badevannet og etterlatt oss med 18 grader i vannet, men temperaturen kommer fort tilbake.