Ja nå har det gått en stund uten å oppdatere her. Men ikke mye har skjedd her i sirup verdenen. Vi venter enda på primer, den har kommet til øya, så de neste dagene KANSJE. Jeg har montert autopiloten på en bedre og mer skjult plassering, og begynt forsiktig på elektrisiteten.
Amalie kjeder seg litt nå når Hanna har reist, da må vi aktivisere litt selv.
Vi begynner virkelig å føle oss grodd fast, så når vi kommer hjem blir det litt rart rett å slett.... Og hvordan jeg skal klare å kjøre på ehh høyre side hele tiden. Og ikke minst slutte å fløyte for hver uoversiktelige sving som dukker opp, slutte å vinke å håie er enkelt siden vi kjører med vinduene igjen i Haugesund. Mye omstillinger i vente tror jeg.
Ferie er vell ordet for hvordan vi har hatt det i 2 måneder nå....

En ting er derimot det som har satt seg hardest fast i minnet og det er hvordan det karibiske liv er innenfor fasaden, oppsiktvekkende og sjokkerende. Aner ikke hvor mange ganger jeg har lest hvordan personene på øya oppfattes av forbireisende. Som ikke har skjønt hele situasjonen. En kunne nesten skrevet en liten bok om st.Vincent. Og den hadde vært så artig å lese både trist å morsom og ikke minst underholdene fra våres ståsted!
Noen eksempler på den geniale statsministeren

1.Annmeldt for voldtekt på en politikvinne, han går på radio samme dag og babler i vei med veldig tunge digre ord om konspirasjoner mot han og han kjenner ikke denne kvinnen en gang. 1mnd senere: I retten gikk han tilslutt å innrømte det eneste han hadde gjort var å gi henne ett trygghetskyss i hans hus mens kona hans sov oppe i andre etasje. Som om dette virket veldig naturlig?

2.Under den ukentlige evigvarende bablende statskanalen der ingen styrer ordet men alle kan bable fritt som de vil (det er jo viktige karer dette). Kommer han frem med denne supre planen... Du skjønner han har vært i østerrike og de har det jammen meg rent og ryddig. Alt var i system og lite kriminalitet, ja slik kunne han tenkt seg å hatt det. Det jeg vil sier han, er å sende skoleungdommene på tur hit så de kan selv se hvor fint, ryddig å strukturert vi også kan få det om vi lærer å holde St.Vincent ryddig og fritt for søppel.
OK vi oppsummerer litt. Flybilletter til noen hundre elever til mange dollar, så skal de komme å vise hvordan alle rundt seg skal plukke opp søppelet. Kansje han burde begynne med å sette opp flere søppelbøtter og ikke la det være lov å forsøple som en vil. Alt blir kastet ut bilvinduene, gamle damer som 5 åringer hiver plast og alt de har for hånden som er søppel. Hvorfor skal vi bære dette rundt omkring? Hurra St. Vincent.

Menn og kvinner snakker nesten bare svada, jeg sitter igjen med følelsen av at konsekvenser ikke finnes her. De krangler og banner hele tiden.
Menn ser på damene som umyndige vesener som skal gjøre som de blir fortalt og vise mannen respekt.
*En gutt på 4-5 år kommer ut i gaten etter vi gikk forbi, og han roper etter Amalie "Hei sexy lady"
*20 år gammel jente med sin 4 årige datter går på byen, når de passerer 2 40 år gamle menn begynner de å glo å rope etter moren hva de kunne tenkt seg...
*Cathrine krangler med arbeiderne: You white woman cant talk to a black man like that!

Og ikke minst alle de sørgelige skjebnene til jenter som ender opp som tidlige mødre så snart de kommer i puberteten. Kjæresten er som regel gift og har flere unge venninner.

Ja det finnes andre typer menn, men vi har ikke funnet mer enn en håndfull. Og de har sine problemer de også.

Vi har blitt klokere og behandler falske mennesker som de skal hanskes, direkte...

Dette ble ett langt brev, men kort forklart. Vi gleder oss til å komme hjem-til (u)vante omgivelser ;o)

Yes, en ny uke og nye utfordringer.
Vi har blitt rimelig vant med ting tar tid men de klarer alltid å sette stadig nye rekorder. Når har den lokale malingsbutikken glemt å bestille primeren vi skulle hatt i forrige uke. Selvfølgelig kom han me en løgn at fakrikken var tom. Jeg konfronterte han og sa at jeg har snakket med fakrikken og ingen ordre var kommet inn, da var det at det kansje en båt som ikke kunne fraktet dette forrige uke. Istedenfor å beklage å si at dette ble glemt. Yes avslapping på oss en uke til. Kansje ikke malingen kommer før vi er hjemme?

Amalie begynner å komme iform etter hun begynte på antibiotika, sårene gror fint.
Hanna,Gøran og Kaisa reiste hjemover igår, selfølgelig med komplikasjoner. Så de måtte kjøpe alle billetter på ny pga LIAT. Karibisk flyselskap........
De booket billetter online men de hadde sluttet med e-ticket og sendt papir billetter til Sverige (på en flytur fra St.Vincent?) Selv om de hadde plasser reservert ombord og flyplassen er like komplisert som flotmyr busstasjon måtte de kjøpe nye papirbilletter på plassen. Og flyet var itilegg forsinket såpass at neste fly måtte også bookes på ny.... Velkjent karibbisk bismak, ikke rart folk her har kort lunte om det alltid skjer noe uventet.
Da blir Helena og Pontus her til neste uke før de setter seil mot New zealand.

Jeg skal fortsette med det elektriske på båten, siden vi har fått så god tid... Autopiloten skaper mye arbeid for jeg lager ny innfestninger og prøver å skjule utstyret slik at ikke pumpen står boltet på bordet i akterkabinen som den tidligere har gjort. Alle ledningene vil vi også ha skjult. Ja en måned til vår liat tur!

 Amalie har ikke vært i form de siste dagene.Forrige uke var hun ute å svømte-da fikk hun seg et lite kutt på kneet etter nærkontakt med et rev.La ikke merke til noe,men for 3 dager siden fikk hun store sår på beina,armene og hodet som kom iløpet av en dag.Jeg var jo livredd for at hun hadde vært i nærkontakt med en løshund,for sårene så ikke så bra ut.Hadde en anelse om at hun hadde tatt på kuttet(som nå var et stort sår) og infisert myggstikkene som hun klødde på.Det er utrolig mye bakterier rundt og på revene.
 Vi tok henne med bort til sykepleier Shishi(fra Japan) og hun sa med en gang at hun hadde spredd bakteriene rundt på kroppen,siden hun hadde klødd seg.
Behandling var å dusje og bruke en ansiktsåpe for å rengjøre sårene.Hun gav oss også en japansk salve til å smøre på etter dusjen.Det viser seg at Hanna (Amalie`s svenske venninne) har hatt det samme også.
 Vi tar bandasje rundt de største sårene om nettene.Om dagen har vi ingenting på sårene,så de får puste og det etterhvert får dannet seg en skorpe.

Nå har vi booket fly hjem, så da har vi litt mindre å bekymre oss om.
Det er et veldig styr å lete etter noenlunde rimelige billetter, men det fant vi tilslutt. Vi reiser hjemover 3.juni me Liat airlines fra St.Vincent til St.Lucia.
Senere på kvelden reiser vi fra St.Lucia til London med Virgin Atlantic (stort fly)
Vi ankommer London tidlig om morgenen. Pga tidsforskjellen. Og har en hel dag å slå ihjel før flyet går om kvelden til Stavanger senere på Kvelden.
Totalpris kom på 15141,- NOK
Ikke verst!

Ja vi er i karibien, så vi setter ikke rare krava. Vi må være på vakt hele tiden. Om vi ikke følger med maler de på våt båt eller driter i å gjøre sandblåsingen nøye. Ankerrommet gjøres for andre gang. Vi har offisielt gått tom for primer med topsiden på babord igjen. Dette blir ikke helt perfekt men vi prøver! Veldig vondt å purre å klage hele tiden mens de jobber, men de gjør det de vil selv.
Zincen henger elendig på malingsrester, og i ankerrommet ble det umulig å få dette helt bort så vi tok tjangsen å bruke epoxy maling istedenfor siden dette henger bedre på malingsrester. Vi tok zinc i bunnen. Når vi kom hjem såg vi på data arket til epoxien og den skulle på primer og ikke direkte på stål...........
Men vi sjekket en annen fakrikant som hadde samme type maling og der stod det at det kunne brukes direkte på stål. Så vi håper ikke dette var en kjempetabbe. Om noen vet om polyamid cured epoxy reinforced by micaceous iron oxide er helt helt galt å legge rett på stål gi oss en tilbakemelding.

Primeren er på barbados og skal komme neste uke (tror jeg ikke noe på).
Arbeidet stopper inntil videre.... Vi er ferdige med babord skrog litt over halveis på styrbord.

En liten rar notis er følgende. Vi har fått diesel lekkasje i bunnen av kjølen.
Så først lekker det fra dieseltanken og ned til blyet, og om ikke det var nok er det 3 pittesmå feil i sveisen i bunn av kjølen som det pipler diesel ut av. Tenker meg at det er sveisefeil som gjør lekasjen fra dieseltanken til blyet.

Ellers går det sakte fremover, med andre ord alt som før :)

God hjul

Ja finally!!!
Da var vi igang, plutselig ble det kanonvær. Og de satte igang å sandblåse, de var litt redde for regn så bare litt om gangen. Omtrent skyfri himmel hele dagen, det så skikkelig utrygt ut noen ganger men skyene oppløste seg ettehvert.
Selv om de ikke var noen skyer kom det bittelitt regn, så vi måtte sveipe over båten noen ganger. Vi kjøpte primer nok til båten pluss en 4 liter ekstra, nå ser det ut som dette kansje er nok til skroget. Så hvor vi skal få primer til dekk har vi ikke funnet ut enda.... De skulle spraye på primeren, men den maskinen de hadde var til store båter så 4 liter gikk bare i slangene og dysen var for stor, så de bruker mye for mye av denne dyre primeren vår. 1 m2 på 1 sekund...... Så fra nå av bruker vi ruller! Siste mellomlag og topplag med spray.
Skroget var i svært god stand, ikke noe korrosjon så vi kunne se, det var bare roret som hadde littegranne korrosjon og det på grunn av manglende anode.

Det er en utrolig god følelse, nesten uvirkelig å endelig begynne å sandblåse/prime båten. Den spennende delen blir å sandblåse dekket, der vi kansje finner hull.... Om værgudene fortsetter denne særbehandlingen av oss kan dette gå fort. Men ingen garanti her :)

Nå er båten endelig klar for sandblåsing!!!!! Det var mye sveisehull etter verftet prøvde å sveise fotrekken. Så når vi fyllte opp med vann så sto strålene i alle retninger. Jeg tettet de siste hull idag! Vi har kjøpt inn linolje til å fylle inn i røret! Det skal gjøre susen tror jeg! Imorgen går vi til sjefen og spør om sandblåsing! Det regner flere ganger om dagen her så dette blir spennende! Skal oppdatere med litt bilder etterhvert.

Cathrine driver å pusser takbordene for å gi de ett nytt strøk maling, så de blir som nye. Hvitlakkerte takbord blir fint, istedenfor nikotin gult.

Amalie er fremdeles mye med Hanna. Båten deres ligger klar til å gjøre dagcharter rundt i området. Før Helena og Pontus vender baugen vest.

Vi finner enda mange smarte løsninger den tidligere eieren har installert. Vi oppgraderer løpende. Spesielt gjelder dette tullete kabling på elektrisitet. Han har startet de fleste løsninger veldig bra, men det virker som når han kom halveis, har det skjedd noe. Enten har han slått hode litt for mye, eller hastverk. Hvem ellers legger halvparten av kablene inni veggen og resten utenfor. Det meste er grei skuring. Eneste litt klur med landstrømmen der han har laget en travel rute for meg å følge innom ørten fordelingsbokser og brytere. Vi må få tak i ny inverter, den gamle er lite effektiv. Det er bra merke men det er en motor som går rundt for å lage strøm. Og det kan ikke være haitekk...

Liferaft driter vi litt i, samme gjelder Epirb. Vi seiler karibien en stund enda.

Jeg må ellers be dere der hjemme om å slutte å bruke så mye penger slik at norges bank setter ned renta. Det er lite hensynfullt å drive på å øke den mens vi er ute å reiser.

Ellers har vi det veldig bra!
PS: Om det dukker opp billi plenklipper i avisa gi beskjed!