Langtur- møte med spennende mennesker og skjebner.
Stor forskjell på hvem man møter på Atlanterhavssiden og i Middelhavet. Mange barnefamilier som tok et friår møtte vi langs Atlanterhavet, de var nesten uten unntak på vei til Karibien
og hadde stramt tidsskjema for å rekke passaten fra Kanariøyene.
Noen soloseilere var også på havet, ofte var grunnen skilsmisse eller tap av jobb. Tidligpensjonister var i flertall , noen hadde knapp inntekt og unnet seg lite luksus som restaurantbesøk og nytt båtutstyr.
Langs Algarvekysten i Portugal var det mange som hadde grodd fast og tok kortere turer i « nærområdet» Tannlegen « M» fra Belgia seilte rundt omkring til han trengte penger, da fløy han hjem og jobbet på en tannklinikk til han hadde nok penger å leve for noen måneder.
Gambleren «T» fra London holdt seg rundt byene i Portugal som hadde kasino, etter en spillekveld hadde han vanligvis vunnet såpass at han kunne leve ombord noen uker. Han hadde et flytende bibliotek med minimum 300 bøker ombord - han ville ikke snakke med folk som ikke leste bøker! Han ble litt satt ut da vi forklarte at ombord hos oss brukte vi den flotte norske bibliotektjenesten Ebib med nedlasting av bøker elektronisk. Vedkommende hadde også en stor samling med eksklusive whiskyflasker ombord, han ble lettere sjokkert da han hørte hva vi nedlot oss til å drikke av for oss»normale» whiskymerker.
En trist opplevelse hadde vi også med møte med far og sønn i en eldre sliten trebåt , de hadde flyktet fra skolemobbing og barnevernet i Norge. Med sin Israelske bakgrunn var de på vei til et nytt liv i Israel, hadde seilt fra Norge uten selvstyring på båten og minimalt med kart og hjelpemidler. Sønnen var tatt ut av skolen for lang tid siden.
Vi hjalp de å skaffe en enkel variant av en autopilot så de kunne komme seg videre.
I Gibraltar møtte vi den norske fiskeren»W» , han hadde flyttet fra N.Norge og fått seg både båt og kjæreste i fra sydøstAsia. De seilte rundt på kryss og tvers og hadde lange turer helt inn til Svartehavet.
I Middelhavet møter vi mange pensjonistektepar som har solgt alt hjemme og bor permanent i båten, noen har bodd ombord i mange år og oppholder seg mye i havn.Det kan bli tungt etterhvert
med gammeldagse store « kjellerbåter» å kravle opp og ned mange ganger om dagen. Det er vanskelig å selge eldre kjølbåter og mange er tvunget til å bli boende ombord.
De fleste skandinaviske seilere har også en bolig i hjemlandet og veksler på hvor de oppholder seg.
Det er forbløffende mange båter fra Australia og New Zealand i området - de er ofte hjemme om vinteren da det er varmt i hjemlandet og flytter til Middelhavet i mai.
Engelskmannen «J» som vi var sammen med i sydItalia livnærte seg i Grekenland med å dyrke og tørke fiken på sin lille gård , hvor han bodde med gresk kjæreste. Han fartet rundt mellom Grekenland og Italia med en knøttliten katamaran og levde av nøtter og fiken fra egen gård som han hadde med ombord.
Vi er invitert til å besøke han på hans egen øy.
Amerikanske «J» som vi møtte langs kysten var en av de få kvinnelige soloseilerene vi har møtt. Hadde fått seg seilrelatert jobb og giftet seg med en italiensk vindyrker i Toscana , mannen likte ikke sjølivet og de møtes nå når hun ikke tok med seg betalende passasjerer på ukesturer.
Vanligvis er det den kvinnelige ektefellen som ikke vil være ombord,men i dette tilfellet var det mannen som ble uhelbredelig sjøsyk.
Uutslettelig inntrykk gjorde det når det flyttet inn et herlig norsk par ved siden av oss i hjemmehavnen på Sicilia. «G» og «H» inviterte nemlig på middag med fondue ombord. Det var litt utfordrende ombord en båt i bevegelse. Senere spanderte de også rakfisk som var sendt fra hjemlandet.Den ble liggende lenge i den italienske tollen for det var tydeligvis ikke noe tolleren behandlet daglig. Uansett så smakte rakfisken fortreffelig.
En av våre båtnaboer i havnen arrangerer uke og weekendturer til de Eoliske øyer, «Mr I» tar kun kvinnelige kunder som passasjerer. Ringer det en mann som skal bestille er det alltid «fullbooket « Vi vet at han er gift så konen må være en tilgivende sjel?
Det seiler også en del Israelske båter i området, samtlige har amerikansk flagg!!!
Vi utveksler adresser og AIS koder hvor vi kan følge båtene til mange bekjente, noen har vi fått som gode venner og noen mister vi kontakten med. Vi følger med hverandre på AIS og kanskje møter vi igjen mange vi har hatt sporadisk kontakt med.
